Opp gjennom historien har en rekke fiberplanter også gått under betegnelsen hamp. Det er bare å ramse opp manilahamp (Musa textilis), mauritiushamp (Fourcroya foetida), gambohamp (Hibiscus cannabinus), sisalhamp (Agave sisalana), queenslandhamp (Sida retusa), sunnhamp (Crotalaria juncea) og mange andre. Men dette er ikke noen korrekt betegnelse for disse plantene, for ingen av dem er i slekt med den ekte hampen (Cannabis sativa), og de skal ikke forveksles med denne.
Cannabis sativa er en ettårig plante som både vokser vilt og dyrkes i alle verdensdeler.
Hamp hører sammen med humle til i hampefamilien (Cannabaceae), som er nært beslektet med neslefamilien. Noen botanikere velger å legge hampen inn under morbærfamilien (Moraceae)
Hampen er vanligvis det man kaller særbu, nemlig at hann- og hunnblomster sitter på atskilte planter, men i noen tilfeller kan den også bli tvekjønnet. Dette kan skje på steder hvor det kun er hunnplanter. Da vil disse utvikle noen få hannblomster slik at de kan bestøve seg selv. På steder med kun hannplanter vil plantene ikke gjøre seg tvekjønnede på denne måten.
I løpet av de siste årene er det også foredlet fram hampeplanter som er tvekjønnede allerede i utgangspunktet.
Hampeplantene kan bli alt fra en halv meter høye til opptil seks meter under gunstige forhold. Stengelen kan bli ganske kraftig. Næringsforhold, klima og andre faktorer virker inn på hvordan plantene blir.
I det norske klimaet blir ikke plantene fullt så høye som i varmere land, men rager likevel godt med 2–3 meter.
Hamp kan deles inn etter hvilket formål de dyrkes for; fiber, frø eller medisin/narkotika. Statens Landbrukstilsyn bruker denne inndelingen:
a) sorter med lange og ugreinede stengler som i hovedsak blir dyrka for fiberproduksjon
b) korte, tidlig modnende sorter som dyrkes for frøproduksjon. […]
c) korte, greinete sorter med typisk mørkegrønne blad, som dyrkes for produksjon av medisin/narkotika.