Hva er hamp ? Skriv ut
Skrevet av Kim Gebecke   
torsdag 12. august 2010 21:28

Hva er hamp?

For nesten 2000 år siden skrev grekeren Pedacius Dioscorides følgende om hampeplanten:
Cannabis (noen kaller den Cannabinum, noen Schoenostrophon, noen Asterion, romerne Cannabis) er en plante som i dag blir mye brukt i tvinningen av veldig sterke tau. Den bærer blader som asketreet, gir dårlig lukt, har lange, hule stengler og runde frø, som spist i store doser slokker kjønnsdriften, men hvis presset når de er grønne, er bra for verk i ørene.
Dioscorides ga hampeplanten navnet
– Kannabis emera. Dagens form, Cannabis sativa, er en latinsk oversettelse av dette navnet. Både emera og sativa betyr nemlig dyrket, på henholdsvis gammelgresk og latin.

Hamp hører sammen med humle til i hampefamilien (Cannabaceae), som er nært beslektet med neslefamilien. Noen botanikere velger dog å legge hampen inn under morbærfamilien (Moraceae).

Opp gjennom historien har en rekke fiberplanter også gått under betegnelsen hamp. Det er bare å ramse opp manilahamp (Musa textilis), mauritiushamp (Fourcroya foetida), gambohamp (Hibiscus cannabinus), sisalhamp (Agave sisalana), queenslandhamp (Sida retusa), sunnhamp (Crotalaria juncea) og mange andre. Men dette er ikke noen korrekt betegnelse for disse plantene, for ingen av dem er i slekt med den ekte hampen (Cannabis sativa), og de skal ikke forveksles med denne.

Cannabis sativa er en ettårig plante som både vokser vilt og dyrkes i alle verdensdeler. I Norge har det blitt rapportert om viltvoksende hamp på losseplasser.
Den er vanligvis det man kaller særbu, nemlig at hann- og hunnblomster sitter på atskilte planter, men i noen tilfeller kan den også bli tvekjønnet. Dette kan skje på steder hvor det kun er hunnplanter. Da vil disse utvikle noen få hannblomster slik at de kan bestøve seg selv. På steder med kun hannplanter vil plantene ikke gjøre seg tvekjønnede på denne måten.
I løpet av de siste årene er det også foredlet fram hampeplanter som er tvekjønnede allerede i utgangspunktet.
Hampeplantene kan bli alt fra en halv meter høye til opptil seks meter under gunstige forhold. Stengelen kan bli ganske kraftig. Næringsforhold, klima og andre faktorer virker inn på hvordan plantene blir.
I det norske klimaet blir ikke plantene fullt så høye som i varmere land, men rager likevel godt med 2–3 meter.

Dioscorides (1934), s. 390
Daubeny (1857): "Lectures on Roman Husbandry" – gjengitt i Dioscorides (1934), s. 665
Berg: "Græsk-dansk ordbog", Nordisk Forlag, København 1950
Johanssen, Nygaard og Schreiner: "Latinsk-norsk ordbok". Cappelens Forlag, Oslo 1998
se f.eks. Conrad (1994), s. 60
Sørensen (1961), s. 97

Hampevarianter

Det finnes et utall forskjellige varianter av hampeplanten, og det er vanskelig å kategorisere.
I 1753 utga den svenske botanikeren Carl von Linné verket Species plantarum, hvor han satte Cannabis sativa som eneste hampeart. I 1783 framsatte den franske forskeren Jean-Baptiste de Lamarck i Encyclopedia sitt forslag om at det finnes to arter hamp: Cannabis sativa og Cannabis indica. Den siste arten fikk navn etter den narkotiske hampens antatte hjemland, India.
Russiske forskere har senere villet skille ut en tredje art, kalt Cannabis ruderalis. Navnet betyr veikant, et sted det er vanlig å finne slik viltvoksende hamp i vårt østlige naboland. Ruderatplanter er for øvrig den økologiske betegnelsen på planter som vokser der mennesket har grepet inn i de naturlige forhold.

Personlig føler jeg at det ikke er riktig å dele hamp inn i de tre nevnte artene. Til det er det altfor mange forskjellige varianter. Etter som planten har spredd seg over hele verden, har det oppstått egne varianter tilpasset de aktuelle klimaer og andre forhold.
Det er da også viktig å understreke at det absolutt ikke hersker noen som helst enighet om inndelingene i sativa, indica og ruderalis.
Mange mener som Linné at det kun dreier seg om forskjellige varianter innenfor arten Cannabis sativa. Et botanisk argument som støtter dette, er at det ikke er funnet hampeplanter som ikke lar seg krysse/hybridisere.

Selv om det altså er et tema som konstant er gjenstand for diskusjon, bør vi ha en kort gjennomgang av hva som menes med sativa, indica og ruderalis.

Når betegnelsen Cannabis sativa brukes om kun én av flere hampearter, siktes det til en art som kjennetegnes av høye, treaktige planter, og som er mest utbredt i sørlige deler av Europa og Amerika.
Cannabis sativa gir oss fiber og frø, og av mange varianter utvinnes også hasj og marihuana. Derfor er ikke denne hampen det samme som industriell hamp – en betegnelse vi kommer tilbake til senere i kapittelet.

Cannabis indica kjennetegnes ved å være en lavere plante som likner mer på en busk enn et tre. Vi finner den hovedsakelig i sentrale og sørlige deler av Asia, og det er denne hampen som har størst innhold av psykoaktive stoffer. Likevel er det fullt mulig å få fiber og frø også fra denne.


Statens Landbrukstilsyn (2001), s. 1
Conrad (1994), s. 62


Om Cannabis ruderalis kan kalles en egen art, er enda mer omstridt enn indica. Men når vi snakker om ruderalis, mener vi hampeplanter som normalt er lavere og tettere enn de man karakteriserer som Cannabis sativa. Ruderalis finner vi hovedsakelig i nordlige deler av Asia og Europa, og den brukes i fiber- og frøproduksjon.

I Europa var det lenge vanlig å skille mellom to sorter hamp; russisk og italiensk. Den russiske hampen kom inn i Europa gjennom en nordlig rute, via Russland og Baltikum, mens den italienske hampen kom sørfra gjennom Tyrkia og Middelhavsområdet.
Det er trolig snakk om henholdsvis ruderalis og sativa, hvis vi da skal bruke disse betegnelsene.

En annen måte å dele inn hampesortene, er etter hvilket formål de dyrkes; fiber, frø eller medisin/narkotika. Statens Landbrukstilsyn bruker denne inndelingen:

a) sorter med lange og ugreinede stengler som i hovedsak blir dyrka for fiberproduksjon
b) korte, tidlig modnende sorter som dyrkes for frøproduksjon. [...]
c) korte, greinete sorter med typisk mørkegrønne blad, som dyrkes for produksjon av medisin/narkotika.



 
Sist oppdatert mandag 04. juni 2012 20:27