En analyse av frø og fiberhamp Skriv ut
Skrevet av Kim Gebecke   
fredag 06. august 2010 18:26

 

 

FRØ

 

Frøet er på størrelse med et pepperkorn og burde sås slik at man oppnår en populasjon på nærmere 180 stilker per kvadratmeter. Dette er essensielt for å få tynne stammer og en god kvalitet på bastfibrene. Ønskes det  mere  indre skjærne sås det mindre. Sandblandet leirejord og mild leirejord er velegnet til dyrkning av hamp, hvis det ikke er risiko for førårsfrost. På lette sandjordtyper og uensartede jordtyper er det en forutsetning at det kan vannes for å sikre en god avling, det er ensarted i høyden. Hampen trives dog ikke når den svømmer! Dette er viktig når det skal fremstilles fbastibre av god kvalitet til tekstile formål eller der styrke spiller rolle. Det er av mindre betydning for kvaliteten ved fremstilling av fibre til industrielle formål, som for eksempel isolasjon eller "sponplater", hvor grad av fiberankvaliteten kan være i mindre og fiberutbytte er viktigere. På lav humusrik jord utvikles hampen for sent, og er derfor vanskelig å høste på riktig tid.

alt

 

 

Analyse av et helt frø.



Fuktighet 5.7%
Fett 30%
Proteiner (Nx6.25) 22.5%
Aske 5.9%
Energi 503 Calorier/100g
karbohydrater 35.8%
karoten (Vit. A) 16,800 IUllb
Tiamin (BI) 0.9 mg/100g
Riboflavin (BZ) 1.1 mg/100g
Pyridoksin (B6) 0.3 mg/100g
Niacin (B3) 2.5 mg/100g
Vitamin C 1.4 mg/100g
Vitamin D <10 IU/100g
Vitamin E 3 mg/100g
Insoluble Dietary Fiber 32.1 %
Soluble Dietaly Fiber 3.0%
Total Dietary Fiber 35.1 %

Mineral innhold av sterile hampfrø
Element dpm (deler per million)
Kalsium 1680.0
Krom0.65

kobber12.0

Jod0.84
Jærn1789.0
Magnesium 6059.0
Fhosfor 8302.0
Kalium 6170.0
Natrium 22.0

 

 

 alt

 

 

 

Hampfrøolje
Analyse av hampfrøolje

Fuktighet 19%
Vitamin A 8,700 IU/lb.
Vitamin E <1 mg /100g
Fosfater 0.03%
Klorofyll 6 ppm
Fettstabilitet AOM 5 hours
Frie fettsyrer 0.94%
Uløselig materi 0.01 %
Jodverdi166.5
Peroksidverdi 7.0 meg/kg
Fordsåpeverdi 192.8
Specific Gravity 0.9295 at 20C
Usåpeligverdi 0.28%
Røykpunkt 165 C
Antennelsestemperatur 141 C
Smeltepunkt (-8 C)


 

Fiber

Det er to prinsipielle typer fiber i hamp. "Bastfiber" de lange fibrene og "kjærneved" de indre korte fibrene. Tradisjonel hamp var dyrket mest for de kvalitetsrike bastfibrene. Bastfibrene står for 20-30 prosent av stilken (spørs på type frø man bruker).

alt  alt


Det er to typer bastfiber i stengelen:

  Primær bastfiber (klasse 1). Primærbastfibrene står for tilnærmet 70 prosent av fibrene og er lange, høyt celluloseinnhold og lavt innhold av lignin(limstoff). Primærfibrene er de mest dyrebare delene av stilken og er generelt anslått å være blandt de sterkeste naturfibrene man kjenner.

alt


   Sekundær bastfiber. (klasse2). Sekundær bastfiber står for de gjenstående 30 prosentene av bastfibrene og har medium lengde og høyere lignininnhold. De er mindre verdt og er mer utbredt når avlingens tetthet blir mindre. Noe som gjør at stilkene blir kortere og tykkere siden de ikke trenger å konkurere etter lys.

Produktionen eller brekkingen av hampfibrene har tradisjonelt vært en prosses som krever en svært arbeidskrevende, men i senere år har man produsert moderne maskiner til denne prosessen, noe som er mye mindre arbeidskrevende. Når fibrene er splittet er de klare for å bli solgt videre til neste distans, viss men ikke velger å gjøre det selv på gården.

alt

 

  Indre kjærneved. Kjærneved er det kortfibrete vedaktige kjærnen på planten. De omfatter 70-80 prosent av stilken og er komponert av "libriform"fibre som har et høyt innhold av lignin. Tradisjonelt har kjæneved blitt betrakted som avfall siden det er et biprodukt  fra bastfiber separasjonen. Kjærneveden blir i dag produsert mest til hestestrø og biomasse.  Hestestrøen tar til seg mer fukt enn vanlig strø og biomassen blir solgt til fyringsannlegg og til peiskos. Kjærneveden inneholder 50-77 prosent cellulose som gjør dem idéelle til papirproduksjon. Et mål med hamp kan visst erstatte 4 mål med skog som er ment til produskjon av papir. Til tross for at fibrene er kortere enn bastfibren er de passende for en rekke produkter som biomasse, sellofan, rayon, kompositmaterialer mm.

 

 

 

 

 

 

 

Sist oppdatert mandag 11. oktober 2010 20:11